Som jeg skriver om andre steder her, er det utrolig hva som finnes av informasjon om oss på nettet. Jeg vil ikke si at dette er en god eller dårlig ting; det kan være både og. På samme måte som det kan ha negative konsekvenser, kan det gi fantastiske muligheter.  En konsekvens er at tilnærmet alle har en profil på nett. Om ikke annet, så har Google, Facebook, Amazon, og eller andre selskaper sannsynligvis en ganske detaljert profil på deg; til eget bruk. Legger du eller andre ut ting om deg på nett, kan man gjerne finne det med et enkelt google søk. Mange lar tilfeldigheter råde over hva som dukker opp på de første resultatsidene. Andre tar direkte grep for å påvirke hva som kommer opp.

Når jeg ser populariteten til søk i skattelistene så lenge de var fritt tilgjengelige, er jeg ikke i tvil om at folk søker på hverandre på nett. Det kan være potensielle arbeidsgivere, nye kollegaer, nye bekjente, nysgjerrige naboer og venner. I mitt yrke som konsulent, vet jeg at potensielle oppdragsgivere søker på navnet mitt for å vurdere meg før de evt. tar kontakt.

Så for å virke mest mulig attraktiv, har jeg blant annet sørget for å ha en god CV på LinkedIn, en lukket profil på Facebook, omtalt noen passende bøker på Amazon og skrevet noen relevante fagartikler på selskapets nettsider.

Dette er noe jeg anbefaler andre å gjøre også, og å begynne med en gang; det tar nemlig tid, og det tar tid for søkemotorer å oppdatere seg. En del arbeidsgivere vil se et mer langsiktig bilde og se at  interesser er langsiktige. Om det er nødvendig? Neppe. Om det kan gi en fordel over andre kandidater: Sannsynligvis.

Tricor