En misoppfatning er at det vi ikke betaler for med penger er gratis. Realiteten er at det finnes mange måter å betale på; penger er bare en av mange midler.

Vi er vant til at tv, aviser og blader er subsidiert av selskaper som vil servere oss reklame. I USA kan man abonnere på blader som Cosmopolitan og Esquire  for mellom 3 og 6kr pr. blad levert hjem på døren! En annen form for betaling er at vi gir detaljert informasjon om oss selv til selskaper i bytte for en tjeneste. Jeg har beskrevet mengden informasjon vi gir Google igjennom søk og e-post; samt til Facebook og LinkedIn gjennom våre oppdateringer, bilder og nettverk. Disse blir igjen brukt til å tilpasse reklame. Andre, som Aftenposten bruker tredjeparter til å samle informasjon og selge reklame.

Dataen er verdifull!
Google tjener ca. 180kr. pr bruker i året; Yahoo! ca. 42kr og Facebook ca. 26kr. Selv om beløpene er lave, må man huske det er snittet av alle brukere. For Facebook er det nok store geografiske variasjoner blant de 800 millionene brukerne, det er trygt å anta at de tjener mer på en Norsk bruker enn en i Vietnam eller Ghana. Mye tyder på at kundedata er et satsningsområdet for disse selskapene: Google har nylig lansert et tilbud i USA hvor man får $25 i året for at alle detaljer av det du gjør i nettleseren blir registrert og sendt til selskapet. I et enda mer lukrativt, men lukket, tilbud får deltakeren en ruter som sporer ALL internett trafikk. Mon tro hva de vil med det.

Facebook tjener også stort på tredjepartsleverandører Et eksempel på dette er 2,5 milliarder kroner de får fra Zynga, som leverer gratis spill. Til gjengjeld for å spille gir brukeren Zynga tilgang på det meste av profilen.

Vi vil ha gratis moro; NÅ!
Forsking innen sosialpsykologi kan hjelpe oss med a forstå hvorfor så mange hopper på gratistilbudene på nett. Forskere har sett at når vi står overfor et valg mellom spesifikk glede nå og en diffus glede i fremtiden har vi en naturlig preferanse for det nære og konkrete.* Jo mer diffust et alternativ er, enten som resultat av lang tidshorisont eller bare uspesifisert, jo mindre attraktivt blir det satt i forhold til konkrete alternativer som er tilgjengelige her og nå.

Overføret til nettjenester, så har de fleste av oss vurdert tilbudet om helt konkrete muligheter som å kommunisere i felleskap med venner, til prisen av noe så diffust som “brukerdata”, som skal brukes til noe enda mindre konkret.
800 millioner av oss har takket ja til denne dealen.

Konseptet “gratis” er et kraftig virkemiddel innen markedsføring, med kjente begrep som: “kjøp to, få en gratis”.  Adferdsøkonomen Dan Ariely som forsker på dette **, kom nylig med et eksempel fra Nederland, hvor flere har latt seg tatovere med en kinologo, for å bli belønnet  med et år gratis kino. *** Det er en ganske så permanent pris å betale.

Spørsmålet jeg sitter igjen med er: får vi virkelig full verdi for å utlevere livet vårt til  “gratis” nettjenester; eller sitter vi igjen med en gedigen virtuell tatovering?

*Se http://bigthink.com/users/danariely#!video_idea_id=17459 for en beskrivelse av hvorfor vi velger som vi gjør.
**Se http://www.youtube.com/watch?v=LmJzQ3cVt88.
*** http://www.rtvoost.nl/nieuws/foto.aspx?cat=542&nid=137845

Kilder
http://www.flurry.com/data/index.html
http://www.digi.no/888892/facebook-tjener-minimalt-per-bruker
http://techcrunch.com/2012/02/08/google-offers-to-pay-for-people-to-have-their-web-use-tracked-minutely/
http://www.digi.no/889584/professor-advarer-mot-google-og-facebook